Drama har ikke bare som formål å underholde, men kan også brukes til å opplyse og undervise. Det har kanskje alltid vært undertoner av dette helt siden amfiteateret til våres egen kjære Henrik Ibsen og inn i moderne tid. Her er noen gode eksempler på hvordan drama er et verktøy til folkeopplysning.
What goes around – en fortelling om kjønnssykdommer
«What Goes Around» er et teaterstykke, som er et veldig godt eksempel på hvordan teater (og drama i det hele tatt) kan være med på å utgjøre en forskjell. Med utgangspunkt i California, USA, er over 60.000 studenter årlig tilskuere til denne forestillingen. I samarbeid med helsemyndighetene i delstaten, har et teaterensemble snekret sammen et teaterstykke til å promotere bevissthet rundt kjønnssykdommer, hvordan kjønnssykdommer påvirker lokalmiljøet og hvordan unngå å bli smittet. Dette er særdeles viktig lokalt, fordi California rangerer høyest på statistikken når det gjelder klamydiainfeksjoner og gonoreinfeksjoner. Det er også et tema hvordan studentene skal bruke kondom og hvordan teste for kjønnssykdommer. Noe som igjen har gjort at bevisstheten har økt lokalt.
Tsjernobylfortellinger
Tsjernobylfortellinger er et norsk teaterstykke, som setter søkelys på hvordan menneskeheten står ovenfor dagsaktuelle problemstillinger og hvordan ulykken har satt sine spor helt til Norge. Og er et annet, godt eksempel, på hvordan teater kan drive med folkeopplysning, hvor det reaktivt trekkes paralleller til dagens samfunn.
Selve teaterstykket er basert på boken «Tsjernobylfortellinger» av Ingrid Storholmen, som forteller Tsjernobylulykken via flere fortellerstemmer og ulike situasjoner, som igjen viser konsekvensene av ulykken. Et veldig godt utgangspunkt for teater med andre ord. Tsjernobylfortellinger er dramatisert av Birgitte Fjeld Bjørsvik og Ingrid Storholmen
Teater som folkeopplysning – lag inntrykk som vedvarer
Teater kan gi tilskueren en tilnærming til viktige spørsmål, enten det er helse, politikk eller bare mellommennesklige relasjoner, noe skuespilleren kan ha en aktiv og bevisst rolle i, det gjelder selvfølgelig også regissøren og den som skriver stykket. Hundrevis av år gamle oppsetninger kan være like relevante i dag, som de var når de var tidsaktuelle.